Det er nettopp slik det går om man fortrenger det faktum at man har følelser for lenge. Man gravlegger sine følelser totalt, man opptrer med steinansikt, viker aldri, og har det alltid bra når noen spør. Når man da kommer i en situasjon der man har behov for å uttrykke følelser og dele følelser med noe, så er de totalt fraværende fordi man har fortrengt dem for lenge. De finnes ikke, er ikke til stede, det finnes ikke noe å uttrykke lenger. Fortreng derfor aldri følelser, man ender bare opp alene på denne måter, selvforskyldt eller ikke... det er hvertfall min mening... sadly...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar