And it has come to this...

Nyttårsforsetter. Folk skriver lister for dette hvert år i romjulen og dagene før nyttår. De skriver om at de skal spare mer, trene mer, spise sunnere, bli flinkere på skolen osv. Det er det samme hvert år. Så kommer nyttårsaften og 1.nyttårsdag trer forsettene i kraft. Eller de skal hvertfall gjøre det. Men 1.nyttårsdag våkner vi fyllesyke, gjerne i noen andre sin seng (en ukjendt?) og lurer på hvordan i helvete vi havnet der og leter etter kjappeste vei ut. Vi drar på oss joggingsen, spiser junkfood, drikker cola og har filmkveld med masse godterier for å døve over smerten ved å være fyllesyk og alene på den første dagen i et nytt år. Tada, allerede første dagen i det nye året har vi brutt nyttårsforsettene våre.

Så jeg vil med dette innlegge konkludere med at nyttårsforsetter er ubrukelige. Det funker ikke, det viser seg hvert bidige år. Correct me if im wrong!!!
Jeg vil heller velge å skrive meg en liste med diverse mål som jeg ønsker å nå i løpet av det nye året, kanskje også delmål. Og når jeg har nådd disse delmålene, vil jeg sette meg nye delmål. På denne måten er jeg ganske sikker på å nå en eller annen form for progresjon, hva det nå enn skulle være om. Du kan skrive opp at du har som delmål å ta 20 kg i benkpress for eksempel, og når det målet er nådd, kan du sette deg et nytt mål ved å nå 40 kg i benkpress. Og lignende ting som ikke har noe med trening å gjøre. Jeg vil velge å tro at dette er mye smartere enn en simpel liste med noen forventninger til degselv som du most likely vil gjøre alt for å glemme allerede 1.nyttårsdag...

Godt nyttår og måtte 2011 være alt hva 2010 ikke ble!

O helga natt.

Da var det blitt dagen før dagen, og om 20 minutter er vi kommet til den 24.desember 2010. Det er slutte på året, bare en uke gjenstår. Kort oppsummert har dette vært et innholdsrikt år preget av mye elendighet og glede, mange tårer, mange latterkramper, noen overraskelser og noen skuffelser, noen lykkelige og uforglemmelige øyeblikk og noen dårlige og svært vanskelige minner, mao variert. Et nytt år er straks i vente og det er nok svært mange glade for, da kan man starte på nytt med blanke ark og man får nye muligheter til å gjøre nye ting, eller til å gjøre gamle ting på andre måter. Nyttårsforsetter blir skrevet ned, og 2.januar blir de brutt, det er det samme hvert år; begynne å trene, ha godtestreik, bli flinkere på skolen, spare mer penger... har hørt det før og det blir nok ikke til at forsettene blir holdt i år heller, hvorfor skulle de bli holdt i år og ikke noen av de andre årene? Man bør heller sette seg mål lenger frem i tid, eller oppnåelige delmål, og deretter sette seg nye mål etter at delmålene er oppnådd, på denne måten er man sikret fremgang i det man vil ha fremgang i, eller hvertfall mer sikret enn ved å lage nyttårsforsetter fom. 1.januar. God jul, måtte 2011 bli et MYE bedre år enn 2010 har vært!!!!

Apriciate you life!

Jeg vil med dette innlegge fortelle hvor glad jeg er for å leve og at jeg mener alle bør være glade for å være i live og at de og deres kjære har det bra! Jeg skal herved lovprise hver dag som en gave jeg har fått og leve dagene mine i fremtiden som om de var mine siste, hver dag!!!

Tilslutt: ta vare på alle du har kjær, fortell dem ofte at du er glad i dem og fortell den du elsker at du elsker han så ofte som du kan. Dersom de ikke vet det, kan det være forsent en dag, you never know whats behind the next corner!!! APRICIATE YOUR LIFE!!!!

Quote fra James Dean:
"Dream as if you`ll live forever. Live as if you`ll die today"

Kristne rockeband.

Dette innlegget vil jeg dedikere til to kristne rockeband; Crash Test Dummies og Skillet.

Begge er band fra USA med en kristen undertone og kristne tekster, men de spiller veldig bra rockemusikk og har helt fantastiske stemmer. Skillet har jeg nettopp oppdaget, og jeg digger de! Crash Test Dummies har jeg hørt på siden jeg gikk på barneskolen, de er bare helt fantastiske. Men dette med at de er kristne gjør faktisk ingenting, de skriver jo litt kristent i sine tekster, men ikke på noen som helst måte provoserende eller støtende, bare veldig fine. Anbefalest på det sterkeste!!

Butterflies.

I’m getting butterflies
I’m floating on a dream
Now my world starts spinning
My heart pounds
So happy that I could cry
When I look in your eyes
Cause you keep giving me
You giving me butterflies

<3

The One.

Det blir sagt at det finnes et menneske som er "the one" for et annet menneske. Det blir sagt at det finnes en person der ute som er min sjelevenn, min bedre halvdel, min beste venn osv. Denne personen dukker opp når man minst venter det, blir det sagt. Er dette sant, kan man spørre seg, og det regner jeg med at mange har spurt seg selv også. For man møter en person som viser seg å være alt man hadde håpet på, alt man noensinne kunne ønske og drømme om, en person som snur livet ditt på hodet, en person som får frem alt der gode i deg og som får deg til å le, en person som du kan være deg selv sammen med. Du tror mer og mer på at denne personen måå da være "the one for me" og når du tar bladet fram munnen og nevner det, viser det seg at denne personen overhode ikke er "the one" og hele greia går åt skogen. Slik er det HVER bidige gang, og man gir tilslutt opp hele denne "jakten på kjærligheten"-greien og legger alle følelser og forbindelser i grus. Man tenker at enten finnes det noen der ute for meg som tilslutt dukker opp om det er meningen, eller så er jeg dømt til å leve et liv i ensomhet, eller et liv uten ekte kjærlighet og lykke. Og, man kan ofte begynne å tvile på seg selv om at kanskje denne personen som du kasta på sjøen, kanskje han var den rette likevel, men at du ødla alt? Tankene kommer og de går, de tenker på alt mulig og de tar frem ting du kanskje trodde du ikke tenkte over, men så viser det seg at du gjøre det likevel...

Anyhow, så møter du da denne personen, som snur livet ditt på hode, som du kan le og gråte sammen med, som er morsom og som du føler deg 100% trygg sammen med og du kan være deg selv, da opplever du ørsmå øyeblikk som du før ikke visste fantes, du setter pris på disse øyeblikkene og du gleder deg til hvert minste sekund sammen med denne personen. Du smiler av å tenke på ham, du smiler når du snakker med ham og du smiler i det hele tatt hele tiden du tenker på ham, noe du kontant gjør forøvrig. Du tenker at denne personen har tilbøyelighet til å forandre alt du tidligere trodde hadde en mening for deg, og du er så ivrig på å bli kjent med personen, at du omtrent bobler over. Følelsene dine er umulig å sette ord på, de flommer omtrent over, og sommerfuglene i magen din holder et hinsides leven og virrvarr hver gang du prater med, om eller tenker på denne personen. Du er glad igjen og du føler deg ovenpå fordi at denne personen kan være "the one", men dette vil man jo aldri vite helt sikkert, man må jo bare tro at det er tilfelle, for gjør man ikke det, er det ikke vits i noen ting lenger... du må tro...
Du må tro at dette er personen som skal forandre livet ditt for alltid...

Depresjon.

Denne tilstanden kommer snikende inn over deg som et ullteppe, du merker det kanskje ikke med en gang, men før du aner det har den tatt deg med storm og du er fanget i en ond, ond sirkel. Denne sirkelen består av tankevirksomhet for det meste, negativ, depressiv tankevirksomhet det du føler følelser som tomhet, ensomhet, tristhet, smerte, ufullstendighet, avhengighet, hat, naivitet og i det hele tatt følelser på den negative skalaen. Den mest dekkende beskrivelsen er kanskje likgyldighet, man føler seg tom, alt går forbi deg uten at du enser det i noen særlig grad, du er ikke oppmerksom på ting som til vanlig kanskje gleder deg, opprører deg osv, man gir liksom bare faen i alt, og lar det suse. Man sitter mye for seg selv og ikke gjør noen ting, eller man tenker mye, veldig mye. Man tenker på alt mulig, grubler og spekulerer, reflekterer og analyserer. Det er vanskelig å skru av denne mekanismen "å tenke".
Å havne i en depresjon er minst like vanskelig for de rundt som for den det faktisk hender. Hva skal man gjøre, hva skal man si og ikke si, hva er riktig handling og hva er gal handling overfor en som er depressiv, hvordan oppmuntrer man og vil den som er rammet i det hele tatt bli oppmuntret? Spørsmålene er mange, veldig mange, og svarene er også mange. De er mange og forskjellige, varierer fra person til person. Det er ikke lett å vite hvordan man skal takle det å være depressiv eller det å ha en depressiv person rundt seg, men det finnes hjelp og det finnes personer man kan spørre om råd. Fastlegen, psykologer, helsesøster, psykiatere, ja i det hele tatt et bredt spekter av kyndige og lærde fagpersoner innen området. Det er det å søke hjelp som er vanskligst for folk, det å innrømme at de ikke lenger har kontroll over situasjonen, at de ikke lenger greier å ordne opp i ting på egenhånd, at de trenger hjelp...

Men en depresjon går aldri over av seg selv, den kan bli dysset ned av falske følelser av glede og lykke, men du vil alltid komme til å få et tilbakefall og det vil bare bli verre og verre desto lenger man venter før man gjør noe med det.
Den onde sirkelen stopper ikke av seg selv dessverre...

Bublè-magic!

Jeg vil dedikere dette innlegget til den fantastiske artisten Michael Bublè!
Jeg oppdaget denne stjernen etter at jeg hørte en venn av meg synge på en sang som låt slik: "Birds flying high, you know how I feel, sun in the sky, you know how I feel..." Jeg spurte min venn om hvilken sang han gikk rundt og sang på, da svarte han "Feeling good" av Michael Bublè vel! Jeg bare "Hæ? Hvem er det" og gikk på youtube for å søke han opp. Jeg har siden vært bergtatt.

Michael Bublè har en fantastisk stemme, den er kraftfull og dyp samtidig som den er forsiktig og lys, rett og slett fullkommen og ufattelig vakker. Han har italienske røtter og er vokst opp med jazzmusikk, så kanskje kan dette være noe av årsaken til hans praktfulle stemme? Bublè er kjent for å gi gamle sanger en ny vri med sin jazzpop-sjanger, men han skriver også egne låter. Noen av hans mest kjente låter finner vi fra albumet "It`s time" som ble utgitt i 2005, han har også gitt ut et live-album fra Madison Square Garden , en jule-EP, samt noen flere og mindre ukjente album. Hans siste album ble gitt ut i 2009 og inneholder blant annet låten "Havent met you yet" som er en skikkelig glad-låt! Noen av hans mest kjente sanger er forøvrig "Feeling good", "Everything" og "Home" som Westlife har gitt ut en coverversjon av.
Han er innehaver av den fineste julesangen etter min mening, nemlig "Grown-up christmas list", jeg elsker denne sangen, rett og slett!!!

SÅ dersom du ikke ennå har sjekket ut Michael Bublè, er det virkelig på tide!!!

Strålande jul.

Det finnes 2 typer med jul; nemlig jul for barna og jul for de voksne.
Jul for barna er slik man husker julen fra da man var barn. Det var spennende, koslig og mye glede. Du gledet deg vilt til å åpne gaver, til å se alle tegnefilmene på samtlige kanaler og ikke minst julestrømpa fylt opp med masse godsaker. Julen er høytiden for barna, definitivt.
Derfor er det ofte slik at mange voksne ikke har det samme forholdet til jul som barna har. Selvsagt finnes det voksne som tviholder på "the christmas spirit", men de aller fleste, spesielt de uten små barn, har vel ikke noe særlig til overs for julen. Det er hvertfall mitt inntrykk fra veldig mange hold. For det første har vi dette med julegaver. Hva er det for noe egentlig? Man burde overhode ikke ha en unnskyldning til å gi en annen person en gave, som egentlig julaften er. Det er et kjøpspress og et sånt hysteri uten sidestykke når man tenker seg om. Julepropagandaen er i full gang tidlig på høsten og holder seg oppe i flere mnd før desember er kommet. Man blir lei av alt maset og tjaset, hysteriske mennesker på kjøpesentrene rundt om, lange køer, sure folk og ja, i det hele tatt voldsomt mye unødvendig styr!
Julen skal være en familiehøytid der man er sammen med de man er mest glad i, og man skal ikke være alene. Tenk da likevel på alle de som faktisk ikke har noen å være sammen med i julen, eller de som ikke er lykkelige og har det bra, hva med de? Jo, de får det gnidd inn hver jul av andre som er overstadig lykkelige som spreller rundt og smiler og synger og gud vet hva. Julen er høytid for alkolisme, overdoser, selvmord og i det hele tatt mye elendighet. Mange er ensomme og depressive og høytider som julen er bare med på å forsterke inntrykkene til disse.

Jeg er ikke negativ til julen, jeg er bare veldig negativ til alt styret som følger med den!!

Fineste akkurat nå.

Melissa Horn - Långa nätter <3

Långa nätter, där ute finns en värld av långa nätter
Och jag sitter vid fönstret I mitt rum och blickar ut över stadens alla ljus

Där går Klara och tindrar som en stjärna för att vara,
Med sin Fabian få vara och gå hem till varann och älska lite grann som bara kära kan

Och där sitter Sara, söta lilla rara underbara, oskuldsfulla Sara
Hon spar sig till en man som kan älska som bara kärlek kan

Säg, är det långa nätters fara att se det man vill se och var den man
Vill vara och någon att ty sig till när långa nätter inte blir som man vill

Där går någon för att bara vara utan att förklara varför kärleken tar skada
När man älskar med varann på ett sätt som bara någon kan

Åh långa nätter, där ute finns så många långa nätter
Och han ligger ner och vilar mot min arm, jag längtar bort ifrån hans
Kyla och hans famn, till långa nätter, till långa nätter

Säg, är det långa nätters fara att se det man vill se och var den man
Vill vara och någon att ty sig till när långa nätter inte gör som man vill

Åh långa nätter
Långa nätter
Långa nätter
Åh så långa nätter
Långa nätter
Långa nätter
Åh så långa nätter
Långa nätter

Norges største rocke eventyr, A-HA.

Morten, Magne og Paul utgjør denne beundringsverdige trioen som nå altså har sagt takk for seg etter en fabelaktig farewell-tour både i Norge og i England. De toppet britiske hitlister på 80-tallet med bla. hiten "Take on me" og i senere tid har de fortsatt å produsert låter/album som har toppet lister både i inn- og utlandet. Det siste albumet til A-HA kom i 2009 og hadde tittelen "Foot of the Mountain". Både Morten, Magne og Paul har hatt solo-prosjekter ved siden av å være medlemmer av A-HA. Paul har jo vært en del av gruppen Savoy som har den kjente sangen "Velvet", og Morten har gitt ut solo-plate. Morten spilte forøvrig i filmen "Kamilla og tyven" på 80-tallet, der han synger tittelsangen med sin nydelige stemme.
Når A-HA når legger sine nydelige stemmer og instrumenter på hylla, vil et langt og nydelig musikk kapittel i norsk rockehistorie bli avsluttet. Det er trist, men en realitet. Måtte alle medlemmene fortsette med musikk, og måtte Morten Harket fortsette å lage musikk til evig tid!!

Florence + The Machine - Dog Days Are Over

Eksamenstid.

Det skjer ca. 2 ganger i året, tidsperioden er varierende, men som regel mellom 3-4 uker. Du vet du har eksamen om så og så mange dager, det henger over deg som en tung sekk med ved som du må bære på en fjelltopp. Hva skjer i denne perioden? Jo, du gjør alt hva du kan for å ikke lese til eksamen. Du finner på de villeste tingene du aldri hadde gjort om det ikke var for at det er eksamensperiode og du egentlig bør lese til eksamen. Du vasker overalt, til alle døgnets tider, du har en ator trang til å alfabetisere og kategorisere alt mulig, du begynner med nye hobbyer som å strikke, hekle eller diverse annet håndarbeid. Alt dette skjer som regel innenfor dine 4 studenthybelvegger. Det er bare nørdene som er på lesesalen og har 12-timers lesedager og spiser middag på en sivilisert måte i kantinen mens de konverserer med sine medstudenter om sine trivielle liv. Du blir boende inne i en eksamensboble, enten du bor på lesesalen eller innenfor dine 4 studenthybelvegger. Den er hverken rosa, fin eller særlig kjekk å bo i, den er heller trang, rotete, hektisk og ikke noe særlig å bo i. Det blir som en lettelse når eksamen leveres, du går ut døra og tar innover deg at du har juleferie fra dette tidspunktet av.

Det er en bra følelse å kunne flytte ut av denne eksamensboblen, men det skjer uheldigvis ikke før om 3,5 dager...

Mamma.

"En mors kjærlighet er tålmodig og tilgir når alle andre svikter,
den svikter eller svekkes ikke,selv om hjertet skulle briste"
- Helen Steiner Rice

"En mors kjærlighet er bemerkelsesverdig,
uegoistisk, uendelig og best av alt - uten betingelser.
Finnes det noen større gave? Takk for din kjærlighet"
- ukjent

"En mor er en person som ser at det bare er fire kakestykker til fem personer,
og som resolutt bemerker at hun aldri har likt kake"
- ukjent

Liam Lynch: United States of Whatever

Trutmunnen.

Jeg liker å skrive, så jeg kommer til å skrive.

Leste nettopp på vg.no en reportasje om at det mest attraktive i et kvinneansikt er munnen, da spesielt om den er farget med rød eller rosa leppestift. Naturlige lepper vekker ikke så mye oppmerksomhet derimot. Det er jo en kjent sak at det er en grunn for at menn liker røde lepper hos kvinner, de røde leppene minner jo mannen om et annet kjent sted på kvinnekroppen . Siden jeg er kvinne selv, har jeg litt problemer med å se denne metaforen, men jaok. Menn er noen svært merklige skapninger når det gjelder mange ting altså.
Men kanskje vi kvinner har noen deler av mannekroppen vi assosierer med diverse andre kroppsdeler også? Hva skulle nå i såfall det være? Det må da være disse tåplige tingene noen sier, som for eksempel, dersom en mann har store føtter eller har store hender, henger det sammen med hans penis størrelse. Men hallo?! Hva er realiteten i slike utsagn egentlig? Henger dette virkelig sammen med alle menn som har store hender eller føtter? Dont think so.

Men det er ganske pussig å tenke på da, egentlig...

Konseptet blogging.

Det finnes mye rart å si om de som blogger. Hvorfor velger noen å dele hver minste detalj om sine liv med resten av verden? Hva oppnår de med dette? Er det ikke litt rart å publisere sine følelser og tanker så eksplisitt og så synlig for alle og enhver? Og hvorfor har dette konseptet blitt så umåtelig poplulært og interessant at man kan tjene gode penger på det og ha suksess med å forske på det?

Jeg liker ikke konseptet blogging, at folk bruker det slik som de bruker facebook, nemlig som en personlig dagbok med alle detaljer og beskrivelser av sine liv.
Det kommer jeg aldri til å gjøre. Jeg vet ikke en gang om jeg orker å skrive flere innlegg, eller i det hele tatt å ha en aktiv blogg. Men dersom jeg kommer til å fortsette, vil det være for min egen del, ikke for alle andre ubetydlige vesen som gidder å bruke tiden sin på å lese hva jeg skriver, for det kommer aldri til å bli personlig, saklig eller morsomt.

Men jeg liker å skrive, derfor kunne dette blitt et fint forum for meg å skrive på. Skrive om hva vil du kanskje spørre? Det får du enten vente å se, eller bare drite i å spørre om, desverre.

Jeg liker som sagt ikke konseptet blogging, jeg liker bare å kunne skrive.