Denne tilstanden kommer snikende inn over deg som et ullteppe, du merker det kanskje ikke med en gang, men før du aner det har den tatt deg med storm og du er fanget i en ond, ond sirkel. Denne sirkelen består av tankevirksomhet for det meste, negativ, depressiv tankevirksomhet det du føler følelser som tomhet, ensomhet, tristhet, smerte, ufullstendighet, avhengighet, hat, naivitet og i det hele tatt følelser på den negative skalaen. Den mest dekkende beskrivelsen er kanskje likgyldighet, man føler seg tom, alt går forbi deg uten at du enser det i noen særlig grad, du er ikke oppmerksom på ting som til vanlig kanskje gleder deg, opprører deg osv, man gir liksom bare faen i alt, og lar det suse. Man sitter mye for seg selv og ikke gjør noen ting, eller man tenker mye, veldig mye. Man tenker på alt mulig, grubler og spekulerer, reflekterer og analyserer. Det er vanskelig å skru av denne mekanismen "å tenke".
Å havne i en depresjon er minst like vanskelig for de rundt som for den det faktisk hender. Hva skal man gjøre, hva skal man si og ikke si, hva er riktig handling og hva er gal handling overfor en som er depressiv, hvordan oppmuntrer man og vil den som er rammet i det hele tatt bli oppmuntret? Spørsmålene er mange, veldig mange, og svarene er også mange. De er mange og forskjellige, varierer fra person til person. Det er ikke lett å vite hvordan man skal takle det å være depressiv eller det å ha en depressiv person rundt seg, men det finnes hjelp og det finnes personer man kan spørre om råd. Fastlegen, psykologer, helsesøster, psykiatere, ja i det hele tatt et bredt spekter av kyndige og lærde fagpersoner innen området. Det er det å søke hjelp som er vanskligst for folk, det å innrømme at de ikke lenger har kontroll over situasjonen, at de ikke lenger greier å ordne opp i ting på egenhånd, at de trenger hjelp...
Men en depresjon går aldri over av seg selv, den kan bli dysset ned av falske følelser av glede og lykke, men du vil alltid komme til å få et tilbakefall og det vil bare bli verre og verre desto lenger man venter før man gjør noe med det.
Den onde sirkelen stopper ikke av seg selv dessverre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar