And it has come to this...

Nyttårsforsetter. Folk skriver lister for dette hvert år i romjulen og dagene før nyttår. De skriver om at de skal spare mer, trene mer, spise sunnere, bli flinkere på skolen osv. Det er det samme hvert år. Så kommer nyttårsaften og 1.nyttårsdag trer forsettene i kraft. Eller de skal hvertfall gjøre det. Men 1.nyttårsdag våkner vi fyllesyke, gjerne i noen andre sin seng (en ukjendt?) og lurer på hvordan i helvete vi havnet der og leter etter kjappeste vei ut. Vi drar på oss joggingsen, spiser junkfood, drikker cola og har filmkveld med masse godterier for å døve over smerten ved å være fyllesyk og alene på den første dagen i et nytt år. Tada, allerede første dagen i det nye året har vi brutt nyttårsforsettene våre.

Så jeg vil med dette innlegge konkludere med at nyttårsforsetter er ubrukelige. Det funker ikke, det viser seg hvert bidige år. Correct me if im wrong!!!
Jeg vil heller velge å skrive meg en liste med diverse mål som jeg ønsker å nå i løpet av det nye året, kanskje også delmål. Og når jeg har nådd disse delmålene, vil jeg sette meg nye delmål. På denne måten er jeg ganske sikker på å nå en eller annen form for progresjon, hva det nå enn skulle være om. Du kan skrive opp at du har som delmål å ta 20 kg i benkpress for eksempel, og når det målet er nådd, kan du sette deg et nytt mål ved å nå 40 kg i benkpress. Og lignende ting som ikke har noe med trening å gjøre. Jeg vil velge å tro at dette er mye smartere enn en simpel liste med noen forventninger til degselv som du most likely vil gjøre alt for å glemme allerede 1.nyttårsdag...

Godt nyttår og måtte 2011 være alt hva 2010 ikke ble!

O helga natt.

Da var det blitt dagen før dagen, og om 20 minutter er vi kommet til den 24.desember 2010. Det er slutte på året, bare en uke gjenstår. Kort oppsummert har dette vært et innholdsrikt år preget av mye elendighet og glede, mange tårer, mange latterkramper, noen overraskelser og noen skuffelser, noen lykkelige og uforglemmelige øyeblikk og noen dårlige og svært vanskelige minner, mao variert. Et nytt år er straks i vente og det er nok svært mange glade for, da kan man starte på nytt med blanke ark og man får nye muligheter til å gjøre nye ting, eller til å gjøre gamle ting på andre måter. Nyttårsforsetter blir skrevet ned, og 2.januar blir de brutt, det er det samme hvert år; begynne å trene, ha godtestreik, bli flinkere på skolen, spare mer penger... har hørt det før og det blir nok ikke til at forsettene blir holdt i år heller, hvorfor skulle de bli holdt i år og ikke noen av de andre årene? Man bør heller sette seg mål lenger frem i tid, eller oppnåelige delmål, og deretter sette seg nye mål etter at delmålene er oppnådd, på denne måten er man sikret fremgang i det man vil ha fremgang i, eller hvertfall mer sikret enn ved å lage nyttårsforsetter fom. 1.januar. God jul, måtte 2011 bli et MYE bedre år enn 2010 har vært!!!!

Apriciate you life!

Jeg vil med dette innlegge fortelle hvor glad jeg er for å leve og at jeg mener alle bør være glade for å være i live og at de og deres kjære har det bra! Jeg skal herved lovprise hver dag som en gave jeg har fått og leve dagene mine i fremtiden som om de var mine siste, hver dag!!!

Tilslutt: ta vare på alle du har kjær, fortell dem ofte at du er glad i dem og fortell den du elsker at du elsker han så ofte som du kan. Dersom de ikke vet det, kan det være forsent en dag, you never know whats behind the next corner!!! APRICIATE YOUR LIFE!!!!

Quote fra James Dean:
"Dream as if you`ll live forever. Live as if you`ll die today"

Kristne rockeband.

Dette innlegget vil jeg dedikere til to kristne rockeband; Crash Test Dummies og Skillet.

Begge er band fra USA med en kristen undertone og kristne tekster, men de spiller veldig bra rockemusikk og har helt fantastiske stemmer. Skillet har jeg nettopp oppdaget, og jeg digger de! Crash Test Dummies har jeg hørt på siden jeg gikk på barneskolen, de er bare helt fantastiske. Men dette med at de er kristne gjør faktisk ingenting, de skriver jo litt kristent i sine tekster, men ikke på noen som helst måte provoserende eller støtende, bare veldig fine. Anbefalest på det sterkeste!!

Butterflies.

I’m getting butterflies
I’m floating on a dream
Now my world starts spinning
My heart pounds
So happy that I could cry
When I look in your eyes
Cause you keep giving me
You giving me butterflies

<3

The One.

Det blir sagt at det finnes et menneske som er "the one" for et annet menneske. Det blir sagt at det finnes en person der ute som er min sjelevenn, min bedre halvdel, min beste venn osv. Denne personen dukker opp når man minst venter det, blir det sagt. Er dette sant, kan man spørre seg, og det regner jeg med at mange har spurt seg selv også. For man møter en person som viser seg å være alt man hadde håpet på, alt man noensinne kunne ønske og drømme om, en person som snur livet ditt på hodet, en person som får frem alt der gode i deg og som får deg til å le, en person som du kan være deg selv sammen med. Du tror mer og mer på at denne personen måå da være "the one for me" og når du tar bladet fram munnen og nevner det, viser det seg at denne personen overhode ikke er "the one" og hele greia går åt skogen. Slik er det HVER bidige gang, og man gir tilslutt opp hele denne "jakten på kjærligheten"-greien og legger alle følelser og forbindelser i grus. Man tenker at enten finnes det noen der ute for meg som tilslutt dukker opp om det er meningen, eller så er jeg dømt til å leve et liv i ensomhet, eller et liv uten ekte kjærlighet og lykke. Og, man kan ofte begynne å tvile på seg selv om at kanskje denne personen som du kasta på sjøen, kanskje han var den rette likevel, men at du ødla alt? Tankene kommer og de går, de tenker på alt mulig og de tar frem ting du kanskje trodde du ikke tenkte over, men så viser det seg at du gjøre det likevel...

Anyhow, så møter du da denne personen, som snur livet ditt på hode, som du kan le og gråte sammen med, som er morsom og som du føler deg 100% trygg sammen med og du kan være deg selv, da opplever du ørsmå øyeblikk som du før ikke visste fantes, du setter pris på disse øyeblikkene og du gleder deg til hvert minste sekund sammen med denne personen. Du smiler av å tenke på ham, du smiler når du snakker med ham og du smiler i det hele tatt hele tiden du tenker på ham, noe du kontant gjør forøvrig. Du tenker at denne personen har tilbøyelighet til å forandre alt du tidligere trodde hadde en mening for deg, og du er så ivrig på å bli kjent med personen, at du omtrent bobler over. Følelsene dine er umulig å sette ord på, de flommer omtrent over, og sommerfuglene i magen din holder et hinsides leven og virrvarr hver gang du prater med, om eller tenker på denne personen. Du er glad igjen og du føler deg ovenpå fordi at denne personen kan være "the one", men dette vil man jo aldri vite helt sikkert, man må jo bare tro at det er tilfelle, for gjør man ikke det, er det ikke vits i noen ting lenger... du må tro...
Du må tro at dette er personen som skal forandre livet ditt for alltid...

Depresjon.

Denne tilstanden kommer snikende inn over deg som et ullteppe, du merker det kanskje ikke med en gang, men før du aner det har den tatt deg med storm og du er fanget i en ond, ond sirkel. Denne sirkelen består av tankevirksomhet for det meste, negativ, depressiv tankevirksomhet det du føler følelser som tomhet, ensomhet, tristhet, smerte, ufullstendighet, avhengighet, hat, naivitet og i det hele tatt følelser på den negative skalaen. Den mest dekkende beskrivelsen er kanskje likgyldighet, man føler seg tom, alt går forbi deg uten at du enser det i noen særlig grad, du er ikke oppmerksom på ting som til vanlig kanskje gleder deg, opprører deg osv, man gir liksom bare faen i alt, og lar det suse. Man sitter mye for seg selv og ikke gjør noen ting, eller man tenker mye, veldig mye. Man tenker på alt mulig, grubler og spekulerer, reflekterer og analyserer. Det er vanskelig å skru av denne mekanismen "å tenke".
Å havne i en depresjon er minst like vanskelig for de rundt som for den det faktisk hender. Hva skal man gjøre, hva skal man si og ikke si, hva er riktig handling og hva er gal handling overfor en som er depressiv, hvordan oppmuntrer man og vil den som er rammet i det hele tatt bli oppmuntret? Spørsmålene er mange, veldig mange, og svarene er også mange. De er mange og forskjellige, varierer fra person til person. Det er ikke lett å vite hvordan man skal takle det å være depressiv eller det å ha en depressiv person rundt seg, men det finnes hjelp og det finnes personer man kan spørre om råd. Fastlegen, psykologer, helsesøster, psykiatere, ja i det hele tatt et bredt spekter av kyndige og lærde fagpersoner innen området. Det er det å søke hjelp som er vanskligst for folk, det å innrømme at de ikke lenger har kontroll over situasjonen, at de ikke lenger greier å ordne opp i ting på egenhånd, at de trenger hjelp...

Men en depresjon går aldri over av seg selv, den kan bli dysset ned av falske følelser av glede og lykke, men du vil alltid komme til å få et tilbakefall og det vil bare bli verre og verre desto lenger man venter før man gjør noe med det.
Den onde sirkelen stopper ikke av seg selv dessverre...